Hvordan oppfatter vi feromoner?
Oppdag vomeronasalorganet (VNO).
I mange år trodde man at hemmeligheten bak oppfattelsen av feromoner lå i vomeronasalorganet (VNO), også kjent som Jacobsons organ. Dette organet, lokalisert i nesen, ble først identifisert hos dyr i 1811, selv om det ble beskrevet av Kölliker i 1877 og observert av Friedrich Ruysch allerede i 1703.
🧬 Hva er vomeronasalorganet (VNO)?
Vomeronasalorganet (VNO) fungerer, i likhet med det tradisjonelle luktepitelet, ved å oppfatte flyktige kjemiske signaler. VNO har ingenting å gjøre med den vanlige luktesansen. Det er hovedorganet for kjemisk kommunikasjon hos dyr, spesielt for seksuelle og sosiale feromoner.
Feromoner stimulerer VNO og utløser automatiske, ukontrollerbare reproduktive og sosiale responser i organismen. Nevronene i VNO er sterkt koblet til hjernens sentre for seksuell atferd og reproduksjon. Organet er spesielt velutviklet hos rovdyr og drøvtyggere.
VNO anses for å fungere på en mer primitiv måte, lik den hos insekter, mens hovedlukteorganet utviklet seg senere og fungerer helt annerledes. Kort sagt kan man si at VNO er et ekstra luktorgan som direkte oversetter kjemiske signaler til biologiske reaksjoner i kroppen.
👃 Seksuell nese hos mennesker
På 1930-tallet ble VNO også oppdaget hos mennesker, men fysiologer betraktet det lenge som en atavisme – et organ aktivt bare under fosterutviklingen og som tilbakedannes senere. Man klarte ikke å finne nerveforbindelser mellom VNO og hjernen, og antok derfor at organet var blitt evolusjonært overflødig.
I 1991 oppdaget man at visse stoffer på huden kunne aktivere VNO hos mennesker på en kjønnsavhengig måte. I 1996 ble en direkte forbindelse mellom VNO og hypofysen påvist. Stimulering av VNO med flyktige forbindelser førte til endringer i produksjonen av luteiniserende og follikkelstimulerende hormoner.
Spesifikke flyktige forbindelser, kalt vomeroférer, stimulerer VNO uten å påvirke tradisjonelle luktereceptorer. Dette betyr at de ikke bevisst registreres som lukt, men likevel utløser fysiologiske reaksjoner.
🧪 Forskning på vomeronasalorganet
Moderne forskning har bekreftet at VNO eksisterer hos mennesker, selv om det er langt mindre utviklet enn hos dyr. Organet, som måler mellom 0,2 og 2 mm, består av luktceller plassert på hver side av neseseptumet.
Ved hjelp av funksjonell MR (fMRI) har man vist at inhalasjon av feromoner aktiverer limbiske hjerneregioner som hypothalamus, amygdala, hippocampus og fremre cingulum – områder som ikke stimuleres av vanlig lukt.
Et viktig eksperiment viste at Androstadienon, en flyktig forbindelse, eksklusivt introdusert til VNO, førte til fysiologiske responser selv om deltakerne ikke bevisst kunne lukte stoffet. Bare 20 % kunne registrere lukten via vanlig lukteepitel.
Det er også blitt påvist at omtrent halvparten av den voksne befolkningen har synlige vomeronasalkanaler, noe som kan forklare individuelle forskjeller i følsomhet for feromoner.
🧠 Hvordan oppfatter mennesker feromoner?
Nyere forskning tyder på at mennesker ikke er avhengige av VNO alene for å oppfatte feromoner. Også det vanlige luktepitelet deltar i prosesseringen av seksuelle kjemiske signaler. Begge systemene – hovedlukteorganet og VNO – kan fungere parallelt, men et funksjonelt VNO er ikke nødvendig for at feromoner skal ha effekt.
Studier publisert i 2010 viser at feromoner hovedsakelig oppfattes gjennom luktepitelet, ikke nødvendigvis gjennom VNO.
🧩 Feromoner og underbevisstheten
Selv om VNO inneholder spesialiserte sensoriske celler, er det ikke knyttet til vanlig luktoppfatning. Dette skyldes at feromoner i lave konsentrasjoner er luktfrie substanser som ikke registreres av den tradisjonelle luktesansen.
Luktesansen skiller seg ut blant sansene våre fordi luktstimuli når hjernen uten å filtreres gjennom thalamus – som ellers styrer rasjonell tenkning. I stedet bearbeides luktsignalene direkte i limbiske strukturer som styrer følelser, drifter og seksuell atferd.
Slimhinnen i luktepitelet er det eneste området hvor sentralnervesystemet direkte kommuniserer med omverdenen. Derfor reagerer underbevisstheten vår på luktstimuli før vi blir bevisst på dem.
VNOs rolle i å forsterke den underbevisste effekten av feromoner gjør at det ofte omtales som vår «sjette sans» – på samme måte som G-punktet spiller en spesiell rolle i seksuell stimulering.
Mer informasjon:
https://sml.snl.no/vomeronasalorganet
https://en.wikipedia.org/wiki/Vomeronasal_organ
Nøkkelord: VNO, vomeronasalorganet, Jacobsons organ, sjette sans
